Nå har jeg opplevd noe helt utrolig. Jeg har vært på konsert med Paralgin Forte! De overrasket meg, for makan til bra musikk har jeg ikke hørt på flere tiår! Jeg hadde ikke akkurat ventet det, siden dette visstnok var første gang de spilte sammen på ti år! Hvordan de i det hele tatt klarte å stokke gitarfingrene sine, er mer enn jeg klarer å fatte. Og maken til vulgære låttitler har jeg ikke hørt på denne siden av J-Diva! For hva skal man egentlig tro om en gruppe som synger om Sjokolademus??? Snakker vi her om en metafor, eller er det rett og utslett slik at gutta bare liker sjokolade? Spiller det egentlig noen rolle? Sangen var i hvert fall kjempebra. Det var faktisk alle sangene. Selv bet jeg meg spesielt merke i sanger som "Alt jeg aldri får sagt", "Stavekontroll", og "Er alt naturlig?". Sistnevnte sang har en passe frekk tekst, skrevet av ingen ringere enn Morten Langrind, en mann som ser uskyldig nok ut, men som bærer på mye rart, skal man tro sangene hans. Og det djevelske gitarspillet til Ralf Lofstad kommer jeg sent til å glemme. Da de spilte "Tenk å være Marthas hest" fikk jeg en tåre i øyekroken. Den hesten skulle jeg gjerne ha vært! Sangen går visstnok tilbake til 1992, da gitarist Morten laget sin første demo. På denne demoen finner man også den aldeles nydelige sangen "Alt jeg aldri får sagt". En del av de jeg har snakket med, synes at dette er den aller beste Paralgin Forte-sangen. Andre sverger til "Blåmann", som faktisk også finnes på denne demoen. Hva Gunilla Holm synes om sangen "Kjent for ingenting" - den nyeste sangen de spilte - vites ikke, men hun forlot ihvertfall lokalet straks sangen var ferdigspilt. Undertegnede er usikker på hvordan han skal tolke dette faktum, men man kan ihvertfall slå fast at om Paralgin Forte skulle bli kjente, ville det definitivt ikke være for ingenting. egg
Skrevet av Sølve Stålegg